Categories
Prosjekt

Beregning av livssyklusutslippet til lastebiler

Sammenligning av ulike drivstoff for lastebiler gir bare mening når man ser på hele livssyklusen til kjøretøyet: fra produksjon til bruk og avhendelse.

For dette prosjektet utviklet vi en modell for å beregne klimagassutslippet til en rekke drivlinjer for lastebiler gjennom hele livssyklusen til kjøretøyene.

Modellen vår gjør det mulig å sammenligne klimagassavtrykket til drivstoff og teknologier for diesel-, biodiesel-, biogass-, batteri-elektriske og hydrogenlastebiler.

Resultater for biodiesel og elektriske lastebiler

Resultatene er landsspesifikke, siden lokale verdikjeder for drivstoff og energi påvirker klimaavtrykket.

Disse jobbet på prosjektet:

Eric Rambech
Valentin Vandenbussche
Categories
Prosjekt

Hvilke lavutslippsbusser er best for klimaet?

Rask teknologiutvikling fører til at flere og flere alternativer til dieselbusser blir tilgjengelige for bruk i urbane og rurale områder.

Hovedformålet med disse alternativene er å redusere utslipp, særlig av drivhusgasser. Fra et klimaperspektiv er derimot ikke alle alternativene like gode. For lokale myndigheter som ønsker å redusere utslipp, kan det være vanskelig å sammenligne ulike bussløsninger.

Karbonfotavtrykket fra busstransport varierer avhengig av hvilken energitype som er brukt og hvilken teknologi som trengs for å bruke denne energien.

Klikk for å laste ned rapporten

For å kunne sammenligne de ulike alternativene på et rettferdig grunnlag, er det viktig å ta hensyn til hele livssyklusen til bussen, fra produksjon til bruk og avhendelse. Dette inkluderer også energiproduksjon, hvor fotavtrykk kan variere sterkt avhengig av den lokale energimiksen.

De ulike faser i livsyklus av en bus

Endrava gjennomførte en analyse av klimagassutslippene og kostnadene knyttet til bruk av ulike teknologier for lavutslippsbusser, på vegne av Biogass Norge, OREEC, VEAS og AirLiquide. Rapporten konkluderer med at batteri-elektriske, hydrogen-, biogass- og biodrivstoffbusser alle har lignende utslippsreduksjoner fra et livssyklusperspektiv. I spesielle tilfeller kan bruk av biogass gi utslippsreduksjoner på over 100 prosent. I Norge har biogassteknologien for øyeblikket en av de laveste kostnadene per tonn reduksjon i CO2e, lavere enn for elektriske busser eller hydrogenbusser.

Kartlegging av biogass sine fordeler for FNs bærekraftsmål
Kartlegging av biogass sine fordeler for FNs bærekraftsmål

Bruken av biogass gir også andre bærekraftsfordeler, særlig innen sirkulærøkonomi, avfallshåndtering og landbruk. Vi kartla disse fordelene opp mot FNs 17 bærekraftsmål (Sustainable Development Goals, SDG).

Disse jobbet på prosjektet:

Categories
Prosjekt

Identifisering av CO2 for fangst og lagring i Europa

Utslipp av karbondioksid finnes, dessverre, så å si overalt i verden. Det er derimot krevende å finne kilder til CO2-utslipp som er store nok til å fanges og lagres.

Karbondioksid slippes ut overalt i Europa, men hvilke av disse utslippene kan man fange og lagre?

Store kraftverk og industri- og forbrenningsanlegg er typisk gode kandidater for karbonfangst og -lagring, siden de slipper ut store mengder CO2 på faste steder. I 2017 fantes det cirka 2000 slike anlegg i Europa, og hvert av dem slapp ut mer enn 100 000 tonn CO2 årlig. Endrava kartla hvert anlegg i et dataanalyseverktøy, som del av et prosjekt for Norsk olje og gass, i samarbeid med CarbonLimits. 

Verktøyet viser at i 2017 kom 1 644 millioner tonn COfra store utslippskilder, noe som utgjør 38 prosent av europeiske klimagassutslipp. Beregningene våre viser at 1 337 millioner tonn av disse utslippene kan fanges, fra cirka 1 800 anlegg i Europa. Dette representerer omlag en tredjedel av alle klimagassutslippene i Europa i 2017.

1800 anlegg i Europa kan i teorien iverksette karbonfangst, noe som ville gjøre det mulig å lagre 1 337 millioner tonn CO2 i året, ca. 30 prosent av Europas klimagassutslipp.

Verktøyet vårt gjør det mulig å finne kandidater for pilotering og oppskalering av karbonfangst i Europa, og brukes allerede av Northern Light-prosjektet til dette formålet. Verktøyet inneholder metadata om hvert anlegg, avstand til havner og potensielle CO2-mottak, i tillegg til en oversikt over kjente CO2-lagringssteder i Europa.

Illustrasjon av CO2-databasen, med anlegg beliggende i nærheten av Nordsjøen.

Disse jobber på prosjektet:

Valentin Vandenbussche
Sigrid Møyner Hohle
Eric Rambech
CarbonLimits

Categories
Prosjekt

Verdikjeden for hydrogen fra vindenergi

Smøla er et øysamfunn som ligger i Møre og Romsdal. Gjennom fremsyn, ambisjoner og tett samarbeid mellom offentlige og private virksomheter, har Smøla etablert seg som en pionér innen vindkraft på land. Vindparken på Smøla var Europas største da den åpnet i 2005, og Norges største inntil 2017. 

Kraftkabelen mellom Smøla og fastlandet har nå nådd sin kapasitet, noe som hindrer muligheten for å utvide kapasiteten til vindparken ytterligere. En ny eksportkraftkabel fra øya til fastland er vurdert å være for dyr. 

Smøla rapport
Klikk her for å laste ned rapporten

Samtidig har Smøla mål om å redusere klimautslippene fra transport, som hurtigfergen og bussene står for en stor andel av.

Endrava gjennomførte i samarbeid med Hyon og JC Gjerløw Consult en teknoøkonomisk studie av mulige konsepter for hydrogenverdikjeder, alle basert rundt produksjon av hydrogen fra Smølas vindpark.

Analysen vår viser at, med visse forbehold, bør hydrogen produseres på Smøla. Vi baserer denne konklusjonen på tre hovedgrunner: Fra et etterspørselsperspektiv eksisterer betydelige og forutsigbare kunder på Smøla som teknisk sett kunne konvertere til hydrogen. Fra et forsyningssperspektiv kan hydrogenverdikjeden på Smøla gjøres konkurransedyktig. Fra et miljø- og sikkerhetsperspektiv er hydrogen fra fornybar energi godt posisjonert til å erstatte diesel med tilsvarende sterkt potensial for utslippsreduksjoner.

Beliggenheten til vindparken og de to områdene for produksjon og distribusjon av hydrogen på Smøla.

Disse jobbet på prosjektet:

Eric Rambech
Valentin Vandenbussche
JC Gjerløw Consult

HYON